Gausdal videregående skole

Gausdal videregående skole

I begynnelsen av februar hadde Lillehammer Kunstmuseum besøk av en fotoklasse fra Gausdal videregående skole. Med fordypning i foto skulle de nå i gang med arkitekturfotografering, og hva er vel et bedre sted å fotografere arkitektur enn nettopp Lillehammer Kunstmuseum?! Etter en omvisning med en av museets pedagoger der de fikk høre litt om byggets historie, fikk elevene gå rundt på egenhånd og knipse i vei.

Resultat av besøket ser du på denne siden. Vi synes bildene ble riktig så fine! Du forstørrer bildene ved å trykke på dem.

Rom har avgjørende betydning for hvordan vi mennesker lever og samhandler, og behovene for hvordan rom bør utformes endres nødvendigvis over tid. Derfor er det interessant å se på hvordan museet, med sine formål og samling, har endret seg over nærmere 100 år. Med et museumsbygg tegnet av nasjonalt og internasjonalt kjente arkitekter har Lillehammer et museum med store muligheter til å aktualisere ikke bare kunst, men arkitektur og interiør og kunst i skjønn forening.


Litt om Lillehammer Kunstmuseum
Lillehammer Bys Malerisamling åpnet i 1927, og holdt de første årene til i Hammergården som ligger mellom Lillehammer kirke og Hammartun skole. Behovet for mer egnede lokaler ble etter hvert stort. I 1963 flyttet samlingen inn i et nytt bygg, som også skulle romme en kino, signert Erling Viksjø. Viksjø er kjent for sine brutalistiske bygg, og mest kjent er han kanskje for regjeringsbygget i Oslo.

I 1988 ble Lillehammer tildelt De Olympiske Vinterleker for 1994. I søknaden ble det lagt vekt på å presentere et kulturprogram hvor blant annet billedkunst skulle inkluderes. Det ble vedtatt at den eksisterende malerisamlingen skulle bygges ut. Det ble avholdt en lukket konkurranse som ble vunnet av det nyetablerte firmaet Snøhetta Arkitektur og Landskap, som det het på den tiden. Lillehammer Kunstmuseum (fra 1994) var det første større prosjektet Snøhetta fikk realisert. Viksjøs og Snøhettas bygg knyttes sammen av en kunsthage laget av kunstneren Bård Breivik. Her spiller stein og vann hovedrollene.


I 2013 vant Snøhetta konkurransen om et tilbygg til Lillehammer Kunstmuseum som skulle romme museets store Weidemann-samling. Det som virkelig utmerket seg ved vinnerutkastet var det integrerte samarbeidet med tidligere nevnte Bård Breivik. Bygget fikk en fasade i glass og rustfritt stål. Hele andre plan i bygget er kledd i rustfritt høypolert stål på tre sider. Fasaden ble utformet digitalt. Former ble videre laget i isopor for så å bli støpt og utbanket i Kina. Fasaden er abstrakt med en flate som bølger ut og inn. I det ene hjørnet kan en tolke fasaden som en enorm knyttneve som «slår» seg ut av salen på innsiden.


Våre samarbeidspartnere