Adolph Tidemand # Jegeren kommer hjem

Jegeren kommer hjem

Detaljer

Year: 1835

Material: Olje på lerret

Period: Nasjonalromantikken

Topic: Interiør

Adolph Tidemand ble født i det for Norge begivenhetsrike år 1814. Han reiste tidlig ut for å utdanne seg som maler, først ved akademiet i København og deretter i Düsseldorf. Han var den første norske kunstneren som slo seg ned her, og den lille byen ved Rhinen skulle bli hans faste tilholdssted resten av livet. Tidemand er i dag mest kjent for sine norske folkelivsskild-ringer, men utdannet seg opprinnelig som historiemaler. Kombinasjonen av de to retningene kommer kanskje best til uttrykk ved hans gjennombruddsbilde Haugianere, 1848 (Kunstmuseum Düsseldorf).

Som vanlig var for våre utenlandsboende, foretok Adolph Tidemand en rekke studiereiser til Norge. Her samlet han et stort studiemateriale, som han bearbeidet og integrerte i større komposisjoner vel tilbake i sitt atelier i Düsseldorf. Tidemand malte bonden i sitt hjem, både til hverdag og fest. Som oftest bærer de sine vakre folkedrakter. Takket være kunstnerens sans for gjengivelse av de minste detaljer, er disse tegningene og maleriene en uvurderlig kilde i registreringen av draktskikk på landet rundt 1850. Til forskjell fra Flintoes og Frichs drakt- og folkelivsstudier, ser det ut til at Tidemand hadde et mer personlig forhold til sine modeller. Mens de to andre gjerne kunne kopiere originaltegninger fra andre, synes Tidemand å ha kjent sine modeller og utstyrte dem med navn. Modellene kunne komme fra de øverste samfunnslag til de nederste, her eksisterte ingen skiller. Det at dikteren Welhaven fant det merkelig at Tidemand ville male «lusne bønder og plankekjørere», forteller oss noe om malerens ønske om å kjenne mennesket og dets miljø.

Jegeren kommer hjem inngår i en lang rekke jaktmotiv som Tidemand begynte å arbeide med i 1850-årene. Som oftest feller Tidemands jegere større bytter, som ulv og bjørn. Et storslagent eksempel er Bjørnejegerens hjemkomst II, 1856 (Det kgl. slott, Stockholm). Mindre dramatisk, men mer intimt er Jegeren kommer hjem. Barna strekker her armene gledesstrålende frem mot fuglen, den yngste av de to fra bestemors fang. Store deler av stuen er dunkel, men blir opplyst av sollyset som siver inn. Man skimter interiøret med langbord, kommoder, skapseng og gulvur. I forgrunnen ligger leketøy spredt utover, noe som henspiller på barnas ubekymrede lek og tryggheten innen familien.

Den eldre kvinnen er kledd i en drakt med stripete forkle og en tettsittende brun hodekledning. Den er meget lik drakten som den unge moren bærer i et annet av Tidemands malerier, Den foreldreløse, 1854 (Lillehammer Kunstmuseum). Draktene har få likhetstrekk med norske folkedrakter. De stammer antagelig fra Mora og Leksand i Sverige. I 1852 malte Tidemand fra disse trakter sammen med sin svenske elev Bengt Nordenberg. Flere av Tidemands akvareller fra denne turen er i dag i Nasjonalgalleriets eie. I disse fremstilles drakter som ligner på klesdraktene i Jegeren kommer hjem.

Tidemand var en av våre fremste representanter for det nasjonalromantiske maleri. Han ble hyllet allerede i sin samtid. Hans biografi kom ut få år etter hans død, skrevet av landets første professor i kunsthistorie, Lorentz Dietrichson. Til dette verket utga forleggeren Chr. Tønsberg et supplement med 24 raderinger etter Tidemands mest kjente malerier. Forleggerens lange vennskap med maleren hadde resultert i over 90 utgitte litograferte og radererte bilder, noe som var et viktig bidrag til spredningen av Tidemands kunst. Tidemands posisjon i det norske kunstliv i denne viktige fasen for Norges nasjonsbygging, har bidratt til hans sentrale plass i norsk kunsthistorie.

Våre partnere