Joachim Frich # Skogstjern

Skogstjern

Joachim Frich

Detaljer

Year: 1856

Medium: Maleri

Material: Olje på lerret

Period: Romantikk

Topic: Landskap

Etter at Dahls Dresden utover i 1830-årene begynte å miste sin tiltrekningskraft, valgte brorparten av våre kunstnere det nye og i samtidens øyne mer moderne akademiet i Düsseldorf som studiested. Adolph Tidemand hadde vist veien. Han var kommet til den lille byen ved Rhinen allerede i 1837, og noen år senere dukket den unge Hans Gude opp. Og deretter kom en lang rekke andre nordmenn. Düsseldorf skulle holde stillingen som det foretrukne studiested i flere tiår, og flere av våre kunstnere valgte å forbli her også etter endt utdannelse. Det hjemlige kunstmarked var som kjent fremdeles svært skrint. Mange av de bilder som vi gjerne betrakter som nasjonalromantiske «ikoner», som Tidemand og Gudes Brudeferd i Hardanger, August Cappelens dramatiske skogsinteriører og Lars Hertervigs landskap, er utenkelige uten Düsseldorf. Men like fullt er det er vel ingen retning innen norsk kunst som har blitt møtt med så mye kritikk i kunsthistorisk ettertid som Düsseldorf-skolen.

 

Ikke minst har Joachim Christian Geelmuyden Gyldenkrantz Frich fått unngjelde for sine tolkninger av den norske natur. Frich er eldre enn de øvrige «düsseldorfere» og hadde studert under Johan Christian Dahl i Dresden i 1836–37 og i München i 1838–39. Først under et utenlandsopphold i 1846 kom han til Düsseldorf og lot seg sterkt begeistre. Dessuten hadde han god anledning til å studere den nye retning i de bilder som ble sendt opp fra Düsseldorf til utstilling i kunstforeningen i Christiania. For i motsetning til de fleste andre på denne tiden, valgte Frich å prøve lykken som kunstner i hjemlandet, først i hjembyen Bergen og fra 1841 i hovedstaden. Her spilte han en aktiv rolle i det beskjedne kunst- og kulturliv som tross alt fantes. Han underviste på Den Kongelige Tegneskole, var aktivt med i opprettelsen av Fortidsminneforeningen og i driften av Nasjonalgalleriet og kunstforeningen. Han foretok en lang rekke studiereiser over det meste av det sydlige Norge, bl.a. på oppdrag av Fortidsminne-foreningen og av den energiske forleggeren Christian Tønsberg, som på denne tiden utga en rekke litograferte plansjeverk med norske landskap og folkedrakter. Frich tegnet de fleste, enten direkte fra naturen eller med andre kunstneres malerier som forlegg.
Hans hovedverk var en rekke landskapsmalerier til utsmykningen av lystslottet Oscarshall på Bygdøy. I disse storslåtte scenene fra norsk fjell- og fjordnatur har Frich tatt alle høyromantikkens dramatiske lys og skyggevirkninger i bruk – noen vil nok si på grensen til det teatralske.
Skogtjern er et utmerket eksempel på Frichs landskapskunst fra 1850-årene. Ofte benyttet han seg av en rekke enkeltskisser og detaljstudier fra sine mange reiser når han skulle komponere de store bildene. (En tegnet studie av den ennå ikke nedblåste tørrfuruen med det yngre furutreet rett bak befinner seg i Nasjonalgalleriet.) Det er derfor ikke lett å avgjøre hvor i landet dette skogtjernet befinner seg. Skulle man antyde noe, måtte det være Telemark. Vi vet at Frich var opptatt av den langt yngre August Cappelen, som nettopp eksellerte i urskog med visne trær, myr og småtjern slik de fantes i hans hjemtrakter ved Holden i Telemark, og hvor også Frich har tegnet flere studier. Skogtjern har for øvrig store likheter med Nasjonalgalleriets Fra øvre Telemark fra 1852.
I dag betrakter vi igjen nasjonalromantikkens kunstoppfatning og billedprogram med blidere øyne. De senere naturalistenes frykt for idyllen er ikke vår. Frichs landskaper bærer dessuten minnelser om en natur som er i ferd med å forsvinne. Også av den grunn er Frich et studium verd.

Nils Messel


Våre partnere